Fant utkjent skipsvrak

Av Tekst: Kjell Einar Øren, Haugesunds Avis, 19.07.2004

Vraket som Erik Bakkevig fant på mer enn 40 meters dyp øst for staken på Søreflua, er trolig nærmere 150 år gammelt.

– Det er et stort skip. Jeg har målt lengden til 50 meter og bredden til 13 meter. Det kan være at bredden er noe mindre, fordi sidene kan være falt av. Men mellom ti og tolv meter bredt, tror jeg fartøyet er. Altså et meget stort skip – kanskje en Brigg med to eller tre master – som kan være bygget mellom 1850 og 1900.

Forfatter av boka «Skispforlis gjennom tidene. Fra Skudefjorden til Bømlahuk», Erik Bakkevig, kjenner ikke til noen forlis i dette området.

Båten har forlist ved Søreflua utenfor Toftøy i Nedstrand. Man kjenner til et par forlis i Nedstrandfjorden, men det er ingen som har fortalt om båter som har forlist akkurat her.

Utrolig

– Det virker nesten utrolig at ingen skulle ha observert forliset. Båten gikk trolig på grunn ganske nær land. På innsiden av staken ved Søreflua viser det en dybde på bare 2.7 meter. Der kan skipet ha gått på, for så å skli nedover fjellet på bunnen inntil det stoppet i sanden, forteller Erik Bakkevig.

Bakkevig som er hobbydykker, har dykket og sett på mange av vrakene som ligger i denne regionen. Han fikk et tips av fiskeren Godtfred Bakkevik som hadde fått vrakgods i nota utenfor Søreflua.

– Derfor gikk jeg ned sist søndag for å undersøke hva dette kunne være, og da fant jeg vraket liggende på bunnen på en dybde mellom 40 og 60 meter.

Senere har han vært nede to-tre ganger sammen med sønnen Erik Bakkevig jr. og svigerdatteren Alice Bakkevig for å se på vraket.

Blant årsakene til at Bakkevig som har solide kunnskaper på området forliste skip, tidfester skipet til mellom 1850 og 1900, er at de to store stokkankrene er festet med sjakler og ikke ringer. Det kom først etter 1850.

Han tror også forliset ville vært husket om det hadde skjedd like før eller etter 1900.

Stort hjul

Bakkevig som vil kontakte Sjøfartsmuseet i løpet av de nærmeste dagene, lurer også på at et stort hjul, som de fant, er brukt til. Diameteren er nærmere en meter.

– Det kan være til en pumpe, eller kanskje har det vært treskeverk for korn om bord. Kan noen hjelpe oss, spør Erik Bakkevig.

Sønnen fremholder det store roret som må ha vært mellom tre og fire meter og har beslag i messing som har holdt seg. Det styrker troen på at sipet har vært stort.

Bakkevig forteller at han trodde det måtte være den belgiske sluppen «La Constanca» som forliste i 1938, da han ble tipset om vraket.

– Men en slupp er mye mindre, sier mannen som har brukt mye tid på forlis og vrak i havområdene mellom Skudefjorden og Bømlo.
Og nå er arbeidet med en bok om forlisene mellom Bømlahuk og Bergen på beddingen.

FANT VRAKSKATTER FRA 1600-TALLET

Av tekst: Truls Horvei, Haugesunds avis 29.11.2006

To kanoner og et anker fra et skip fra 1600-1700-tallet er funnet i innseilingen til Nedstrand, på 20 meters dyp. Marinarkeolog Endre Elvestad er begeistret.

NEDSTRAND: – Vi har en del funn langs kysten. Kanoner og anker er ikke uvanlig. Men det er spennende at funnene dukker opp i Nedstrand. Jeg har følelsen av at dette har sammenheng med Nedstrand som toll- og handelssted på 1600-tallet, forteller Elvestad, marinarkeolog ved Stavanger Sjøfartsmuseum.

Gjenstandene stammer sannsynligvis fra et orlogsskip eller linjeskip fra 1600-1700. Årsaken til det er størrelsen på kanonene. De er tre meter lange. Bare de største orlogsfartøyene hadde så store kanoner. Denne typen var i bruk fra 1600 til 1800.

Funnet av sportsdykkere
– Ankeret og kanonene ble funnet av noen sportsdykkere i vår. Stavanger Dykkerklubb har lenge hatt planer om å se vraket. Vi var med dykkerklubben første uke i oktober, sier Elvestad. Han er dykker og fikk selv se funnene.

Skipsankeret ligger på 20 meters dyp. Ut ifra hvordan kanoner og ankeret ligger, tror Elvestad at skipet har truffet bergveggen og sunket. Orlogsskip kunne være opp til 60 meter lange.

– Det er vanlig at vi finner vrak under innseiling til en havn. Jeg antar at vraket ligger ca. 500 meter fra ferjekaien i Nedstrand, sier Elvestad.

Sjøfartsmuseet har prøvd å sjekke skriftlige kilder om et mulig orlogsskip som har gått ned i Nedstrand fra denne perioden. Hittil er ikke slike kilder dukket opp.

– Er det mulig å heve kanonene?

– Generelt har slike kanoner best av å ligge i sjøen. De er veldig vanskelige å konservere. Resultatet er usikkert og koster penger. Jeg har sans for at slike ting kan ligge på sjøbunnen og være mål for dykkere, sier marinarkeologen.

Flere kanoner

Skipsankeret vil lide samme skjebne blir det hevet. Metallet er ustabilt, og nedbrytningsprosessen blir galopperende i frisk luft.

– Vi kommer til å dykke jevnlig i Nedstrand. Den dagen vi gjorde det var det relativ tung sjø. Jeg regner med det ligger mange flere kanoner gjemt i sanden, sier Elvestad.

Havneinspektør Erik Bakkevig har skrevet boken “Skipsforlis gjennom tidene. Fra Skudefjorden til Bømlahuk”. Han har ikke hørt om forliset i Nedstrand.

– Så langt tilbake er det vanskelig med skriftlige kilder. Jeg vil tro dette er et orlogsskip eller kaprerskip, som det var mange av på kysten. Klart dette er et spennende funn. Kan godt tenke meg en dykkertur for å se på vraket, sier Bakkevig.